Vår reise til eksotiske New Zealand – En reiseblogg

Framme i Kiwi-land – 18. februar 2018

Nå har vi alt vært en liten uke i New Zealand. Dyrt og tregt internett på hotellet i Auckland har imidlertid vært medskyldig i at blogginnlegget har latt vente på seg.

Vi ankom New Zealand grytidlig på søndagen. Fint fly og god flymat (må spesielt nevne den fantastisk gode eplekaken med krem vi fikk servert som dessert til kveldsmaten) gjorde at det dette ble en behagelig tur.

Dette til tross for at vi ble plassert ved siden av en stor, snorkende amerikaner i midterste rad av flyet, uten noe vindusutsikt.

Tiden i Auckland har vi brukt til så mangt. Vi har vært på gåtur i fine parker, vært på toppen av et utdødd vulkankrater kalt Mount Eden, vi har vært på øycruise og sett på de små øyene i nærheten av Auckland og vi har vært i Auckland Zoo og hilst på en ekte Kiwi-fugl.

Kiwi-fuglen er New Zealands nasjonalfugl, og i tillegg til at den er svært sky, er den bare ute om natten. Med andre ord er det svært vanskelig å få sett den utenom i dyrehagen.

Auckland
Auckland, utsikt fra båttur
Auckland, utsikt fra båttur
Vulkankrater Mount Eden

Onsdag dro vi videre fra Auckland til Rotorua. Dette var en fire timers lang busstur, og vi fikk sett mange grønne topper, sauer og kuer på veien. Vel fremme ble vi møtt av en vakker by, men også en sterk eim av råtne egg.

Dette er dog helt normalt for Rotoura, som er kjent for høy termisk aktivitet. Under Rototura sin jordoverflate både koker og bobler det. Varmen stiger opp fra hull i bakken, og mange steder i byen kan man både se vanndampen og høre at det sildrer og koker.

Det å vandre rundt i byen er derfor en opplevelse bare i seg selv. Trine har kjøpt seg fuktighetskrem med termisk søle, og har stor tro på at dette har foryngende effekt.

I dag har vi i tillegg vært en tur til et vulkansk område som heter Wai-O-Tapu, som ligger en 20 minutters kjøretur fra Rotorua. Dette er et område der den termiske aktiviteten sørger for mange flotte farger både i vannet, på steiner og på plantene. Et slikt landskap har vi aldri har sett maken til.

Rotorua
Wai-O-Tapu
Termisk aktivitet i Wai-O-Tapu

I morgen går ferden videre til Lake Taupo, som mellom annet er kjent for bra fiskemuligheter. Helt perfekt for oss med andre ord… 😉

Uansett så skal det bli bra å la luktesansen få hvile litt. Tror nok den har jobbet overtid i det siste. Hvor ferden går etter dette er foreløpig usikkert. Mest sannsynlig fortsetter vi sørover.

Lenge siden sist – 26 februar 2018

Nå begynner det å bli en stund siden siste blogginnlegg. Vi må nok en gang skylde på begrenset nettilgang på hotellene vi har vært på. Med grense på 20 MB per døgn har facebook og e-mail fått prioritet 🙂 Nå har vi imidlertid kommet til et hotell med ubegrenset nettilgang, så da skal det bli andre boller!

Lørdag forlot vi stinkende Rotorua, og ankom den mer nøytralt luktende Lake Taupo. Her ble vi værende i to dager. Dette viste seg i grunnen vi å bli litt lenge…

Lake Taupo er veldig fint, men det er ikke så mye å finne på dersom man ikke er interessert i ekstremsport eller fisking 🙂 Vi fant til slutt noe som passet for oss; en guida båttur på innsjøen. Høydepunktet på denne turen var helt klart servering av gratis muffins og kakao. Utover dette var turen et ganske stort snork.

Lake Taupo
Lake Taupo

Mandag tok vi bussen videre til Napier. Dette er en fin liten by på østkysten, som er kjent for sin Art deco byggestil. Veldig stilig. Her hadde det akkurat vært Art deco Weekend, der folk kjører rundt i gamle veteranbiler og kler seg i klær som var moderne på 30-tallet. Her ble vi værende i kun en ettermiddag, før ferden gikk videre til Gisborne neste dag.

Gisborne er forøvrig den første byen i verden som ser dagens lys. Bussturen til Gisborne var en litt slitsom affære, svingene ville jo ingen ende ta. Det var nesten slik at vi fikk flashback fra da vi kjørte veien til Hana på Hawaii. Gisborne var en veldig koselig by, og hadde også en egen bystrand. Dessverre gjorde regn og overskya vær at det ble lite strandliv. Videre var vi innom en botanisk hage, der vi fikk sett både fine planter og fargerike fugler.

Torsdag sto vi opp grytidlig for å fortsette ferden videre til solskinnsbyen Whatakane. Heldigvis gikk det fint å sove videre på bussen. Vel fremme på motellet kunne ikke damen i resepsjonen finne igjen reservasjonen vår på datamaskinen sin. Vi ble bedt om å vente litt mens hun kontaktet motellsjefen. Etter litt venting kom motellsjefen og forklarte at bestillingen vi hadde gjort aldri hadde blitt formidla videre fra nettsida vi hadde brukt til bookingen. Og nå var ikke rommet vi hadde bestilt tilgjengelig lenger.

Motellsjefen syntes nok at dette var litt pinlig, og booka oss til gjengjeld inn på en “luxury suite” på et motell litt lenger nedi gata. De betalte mellomlegget, og motellsjefen kjørte oss personlig ned til det nye motellet og ordna opp i alt med bookinga for oss. Veldig bra service, og vi endte opp på et fint motell.

Fredag ble en dag i trimmens navn, og vi fikk oss en veldig fin tur litt oppi fjellene ved Whatakane. Truls fikk imdlertid gjennomgå med både det ene og det andre på turen. Først ble han angrepet av en stor gresshoppe som hoppa ned på skulderen og sang i øret hans. Deretter møtte vi på en eldre dame som kom og ruska han i håret fordi hun syntes han minte henne så mye om hennes avdøde ektemann… Bortsett fra dette hadde vi en flott tur, der vi fikk sett byen og øyene rundt fra fugleperspektiv.

Gåtur i Whatakane
Flott utsikt i Whatakane

I dag tok vi bussen til Tauranga. Dette ser ut til å være et veldig fint sted som vi gleder oss til å utforske mer i løpet av morgendagen.

Adjø New Zealand – 5. mars 2018

Lørdag sa vi hadet til Whakatane, og hoppet på bussen til ferieparadiset Tauranga. Denne bussturen tok store deler av dagen, siden vi måtte kjøre innom Rotorua og vente der i tre og en halv time. Luktesansen måtte med andre ord gjennom nok en prøvelse…

Tauranga var imidlertid verdt både den litt kronglete turen og ventetiden i lukten av råtne egg. Den koselige byen kan by på flott natur, og det var også et par strender med gode muligheter for bading. Mens vi var her fikk vi oss også en fjelltur opp til toppen av Mount Maunganui. Turen var bratt og slitsom i varmen, men utsikten på toppen gjorde at det absolutt var verdt slitet.

Det hjalp også å få litt trøst av en skoleklasse som var på vei ned da vi var på vei opp. De ropte etter oss – “Ikke vær redd, det blir bedre når dere skal gå ned igjen”…

Badestrand Tauranga
Utsikt over Tauranga

Tirsdag pakket vi sakene våre og reiste videre til Auckland flyplass. Vel fremme på flyplassen plukket vi opp en liten rød leiebil, og forsatte ferden nordover mot nok et ferieparardis – Paihia i Bay of Islands. Turen dit gikk helt fint – til tross for at de i New Zealand kjører på venstre side av veien.

I Paihia dro vi på et tre timers cruise der vi blant annet fikk sett severdigheter som “hole in the rock” og flere delfiner som danset og hoppet rundt cruisebåtene. Vi hadde dessverre ikke så fint vær på denne turen, og det var en del bølger som gjorde at det ble litt ekstra “spennende”.. 😉 Vi fikk også tatt oss en ferjetur til den koselige nabobyen Russell.

Etter to netter i Pahia innkvarterte vi oss i et nytt motell i byen Kerikeri. Kerikeri er også en liten by i Bay of Islands, men ligger ikke like fint til ved vannet som det Paihia og Russell gjør. Vi valgte derfor å ikke tilbringe så mye tid her, men heller ta en biltur til det nordligste punktet på New Zealand – Cape Reinga.

Dette er en lang tur, men det var mye fint å se på veien. Vi fikk mellom annet se New Zealands lengste strand – Ninety mile beach.

Her var det mulighet for bilene å kjøre på stranden i stedet for på veien (så lenge man var obs på tidevannet!). Vi prøvde ikke dette. 🙂 Et annet spesielt syn var de store fjellene av sand som fantes langs strendene.

Her var det mulig å leie brett som man kunne benytte til å ake ned sanddynene. En meget spesiell sport som det var morsomt å se på. Man fikk ganske god fart, dog ikke like stor som man gjør når man aker på snø!

Cape Reinga
Strand Cape Reinga
Kuer ved Ninety Mile Beach
Ninety Mile Beach Aking

I dag kjørte vi langs vestkysten ned mot Auckland igjen, og har nå innkvartert oss på et motell ikke så langt fra flyplassen. I morgen går ferden videre til Australia og Melbourne, og vi gleder oss! 🙂

TIps!
Sammenlign priser på flybilletter til New Zealand med momondo.no.

Se også:

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *